Kystlyngheia -en truet landskapstype
Molly ser utover halvøya Kattarau, et lyngheilandskap i nordre del av Eiavatnet. Redusert beitetrykk gjør at skogen vokser til. Enten må vi slippe dyr på beite eller fortsette med hogstdugnaden i Risvik hyttegrend.
Røsslyng, klokkelyng, blåbær, mikkelsbær, pors, einer og diverse gressarter dominerer i lyngheiene.
Landskapstypen oppsto når steinalderfolket ble stedfaste ved kysten og hogde ned skogen og slapp husdyrene ut på det nye beitet. Lyngplantene er lettfordøyelige og næringsrike opp til ca 5-7-års alderen. Da bør heia brennes for å brenne opp de treeaktige skuddene og fornye plantene. Beite er et must for å holde trærne borte ellers overtar skogen igjen. Kanskje elektronisk strømgjerde kan avgrense et beiteområde slik som det er gjort ved Fløyen i Bergen.
Klokkelyng i forgrunnen. Den gule romeplanten dominerer ofte i fuktige områder. For mye av den reduserer verdien som sauebeite. Planten er giftig og mistenkes for å være årsaken til sauesykdommen alveld. Senere forskning mistenker heller ureint vann med bågrønnalger å være årsaken til denne smertefulle sauesykdommen.
Klokkesøte er en karakterart for kystlynghei. Den er sterkt truet i Europa og har sin største utbredelse i den sørlige delen av Rogaland. I området Skailand og Risvik hyttefelt er den vanlig i fuktige områder, men ser en stort på det så finnes den nesten bare her på hele kloden. Trø varsomt!
Vanlig er derimot orkideen flekkmarihånd
Vanlig er derimot orkideen flekkmarihånd
Flekkmarihånd i en gressbakke med blåtopp som er et elendig beitegress, stivt og næringsfattig.
Kart utgitt av Fylkesmannen i Rogaland som viser områder med typiske kystlyngheier.