Kystlyngheia -en truet landskapstype

 Molly ser utover halvøya Kattarau, et lyngheilandskap i nordre del av  Eiavatnet. Redusert beitetrykk gjør at skogen vokser til. Enten må vi slippe dyr på beite eller fortsette med hogstdugnaden i Risvik hyttegrend.

Røsslyng, klokkelyng, blåbær, mikkelsbær, pors, einer og diverse gressarter dominerer i lyngheiene.

Landskapstypen oppsto når steinalderfolket ble stedfaste ved kysten og hogde ned skogen og slapp husdyrene ut på det nye beitet. Lyngplantene er lettfordøyelige og næringsrike opp til ca 5-7-års alderen. Da bør heia brennes for å brenne opp de treeaktige skuddene og fornye plantene. Beite er et must for å holde trærne borte ellers overtar skogen igjen. Kanskje elektronisk strømgjerde kan avgrense et beiteområde slik som det er gjort ved Fløyen i Bergen.

Klokkelyng i forgrunnen. Den gule romeplanten  dominerer ofte i fuktige områder. For mye av den reduserer verdien som sauebeite. Planten er giftig og mistenkes for å være årsaken til sauesykdommen alveld. Senere forskning mistenker heller ureint vann med bågrønnalger å være årsaken til denne smertefulle sauesykdommen.

 Rome og klokkelyng

 

Klokkesøte er en karakterart for kystlynghei. Den er sterkt truet i Europa og har sin største utbredelse i den sørlige delen av Rogaland. I området Skailand og Risvik hyttefelt er den vanlig i fuktige områder, men ser en stort på det så finnes den nesten bare her på hele kloden. Trø varsomt!

Vanlig er derimot orkideen flekkmarihånd

Flekkmarihånd i en gressbakke med blåtopp som er et elendig beitegress, stivt og næringsfattig. 

Kart utgitt av Fylkesmannen i Rogaland som viser områder med typiske kystlyngheier.